Alle byggevarer på det norske markedet må ha produktdokumentasjon for å sikre at de oppfyller grunnleggende krav til bygninger.
Dette er fastsatt i Byggevareforskriften (DOK). Produsentene må dokumentere produktenes egenskaper og ytelser.
Men hvordan går man frem for å få et godkjent brannsikringsprodukt i Norge? Hent en kopp kaffe – vi skal dykke ned i regelverket og forklare prosessen steg for steg.
Byggevareforskriften og Byggevareforordningen – hva er forskjellen?
Byggevareforordningen (CPR):
Et EU-regelverk fra 2011 som stiller krav til byggevarer som skal omsettes i EU og EØS. Dette gjøres gjennom CE-merking.
Byggevareforskriften (DOK):
Norsk forskrift fra 2014 som implementerer CPR i Norge. Den sikrer at byggevarer på det norske markedet oppfyller nødvendige standarder og er egnet til sitt formål.
- Kapittel II inneholder regler for CE-merking av byggevarer.
- Kapittel III dekker krav om dokumentasjon for byggevarer som ikke er CE-merket.
Kort oppsummert:
- CPR: EU-regler som sikrer felles standarder i hele EU og EØS.
- DOK: tilpasser disse reglene til norsk lov og inkluderer nasjonale krav.
CE-merking: obligatorisk eller frivillig?
CPR viser to veier til CE-merking:
- Dersom det finnes en harmonisert standard (hEN) for varetypen, er CE-merking obligatorisk.
- Hvis det ikke finnes en harmonisert standard, kan produsenten frivillig velge å CE-merke byggevaren gjennom en europeisk teknisk bedømmelse (ETA).
Protecta produkter:
Alle Protecta brannsikringsprodukter er frivillig CE-merket, ettersom varegruppen mangler harmoniserte standarder.
Hvordan får man CE-merking?
Frivillig CE-merking (EOTA-ruten)
For produkter uten harmoniserte standarder, som våre produkter, følger man denne prosessen:
1. Ytelsestester: Utføre flere tester som dokumenterer de viktigste egenskapene til byggevaren som oppgitt i bedømmelsesdokument (EAD).
2. Branntester: Gjennomføre branntester i henhold til EAD.
3. Produksjonskontroll: Oppfylle krav iht. relevant AVCP-system. For Protecta gjelder system 1, som krever produksjonskontroll (FPC), årlige inspeksjoner av tredjepartsorgan (NB) og kontinuerlige stikkprøver.
4. Innhente ETA: Testresultatene sendes til tekniske bedømmelsesorgan (TAB) som utsteder en ETA og en klassifiseringsrapport. ETA vurderes av alle EU-land før godkjenning.
5. Innhente CoC: ETA sendes til kontrollorganet (NB) som utsteder Certificate of Constancy of Performance (CoC). Sertifikatet bekrefter at ytelsene beskrevet i ETA er oppnådd.
6. Utarbeide ytelseserklæring: Produsent lager ytelseserklæring basert på ETA og CoC.
7. CE-merking: Når ETA, CoC og ytelseserklæring er på plass, skal produsent sette CE-merke på produktet. Produsent bekrefter dermed at ytelsen er den samme som deklarert.
Obligatorisk CE-merking (CEN-ruten)
For produkter med harmoniserte standarder er prosessen enklere:
1. Produsenten tester produktet og dokumenterer egenskapene i henhold til standarden.
2. Følger kravene i AVCP-systemet som spesifisert i standarden.
Det er ikke behov for ETA.
CE-merking er bare starten
Et CE-merke betyr ikke automatisk at et produkt kan brukes i norske bygg. Byggevareforskriften krever at produktet også oppfyller sikkerhetsnivået i Byggteknisk forskrift (TEK17).
Det er ansvaret til tiltakshaver og ansvarlig foretak å sjekke byggevaren mot forskrift før bruk.
Hva med byggevarer som ikke er CE-merket?
DOK bestemmer at byggevarer uten CE-merking også må ha produktdokumentasjon som beskriver:
- Produsentens og importørens kontaktinformasjon.
- Byggevarens tekniske egenskaper og spesifikasjoner.
- Eventuelle tredjepartsvurderinger.
Bruksanvisning og sikkerhetsinformasjon er obligatorisk for byggevarer, og skal være på et skandinavisk språk.
I tillegg skal de samme systemene for vurdering og verifikasjon av produktytelsene brukes, som for CE-merkede produkter av samme varetype. Dersom CE-merking ikke finnes, skal tilsvarende CE-merkede byggevarer benyttes. Tredjepart skal være akkreditert, om mulig.
De samme kravene og prosessene gjelder altså for både CE-merkede og ikke CE-merkede byggevarer, noe som sikrer konsistens i kvalitets- og sikkerhetsvurderinger.
Dokumentasjon av norske byggevarer som ikke er CE-merket
Produsent av byggevaren har to muligheter for å skaffe produktdokumentasjon uten CE-merking.
- Bruke nasjonale standarder fra et EØS-land.
- Få en nasjonal godkjenning fra en akkreditert tredjepart fra et EØS-land.
Oppsummering
Å få et godkjent brannsikringsprodukt i Norge krever:
- CE-merking dersom produktet omfattes av en harmonisert standard.
Eller en av følgende (om produktet ikke har harmonisert standard):
- Frivillig CE-merking gjennom ETA.
- Produktdokumentasjon etter nasjonal standard fra et EU/EØS-land som oppfyller kravene i DOK.
- Produktdokumentasjon med nasjonal godkjenning fra akkreditert tredjepart fra et EU/EØS-land som oppfyller kravene i DOK.
Obs! Ny CPR ble vedtatt i EU 5. november 2024 og vurderes fortsatt i EØS. Det er derfor usikkert når den trer i kraft i Norge. CE-merking videreføres, og ny samsvarserklæring tilkommer. Denne artikkelen beskriver prosessen før overgangen til det nye regelverket.
Vanlige spørsmål om CE-merking
Hva er en europeisk standard?
Utviklet og vedtatt av:
• CEN (European Committee for Standardisation)
• Cenelec (European Committee for Electrotechnical Standardisation)
• ETSI (European Telecommunications Standards Institute)
Europeiske standarder blir utviklet i tett samarbeid med industrien, små og mellomstore bedrifter, og andre relevante interessenter.
Hva er en harmonisert standard?
En oversikt over alle harmoniserte standarder finner du her.
Hva er en ETA?
ETA er en godkjenning man mottar ved testing etter EU-krav:
1. Produsent tester produktets ytelser etter bedømmelsesdokument (EAD) for varetypen.
2. Et teknisk bedømmelsesorgan (TAB) vurderer testresultatene og lager en ETA kladd, samt en klassifiseringsrapport.
3. ETA vurderes av alle EU-land i en 30 dagers periode før publisering.
4. CE-merking blir obligatorisk så snart produsent skaffer ETA. Se alle publiserte ETA hos EOTA.
Hva er en EAD?
• Utvikles av EOTA for å muliggjøre CE-merking av byggevarer som ikke dekkes av en harmonisert standard.
• Definerer hvilke produktegenskaper som skal testes og kontrolleres i CE-merkingen.
• Lages ofte etter forespørsel fra en produsent som behøver en ETA for et produkt uten eksisterende standard.
• Tidligere kalt ETAG.
Hva er et AVCP-system?
Hovedfunksjoner:
• Definerer hvordan ytelse vurderes og kontrolleres.
• Sikrer nøyaktighet i ytelseserklæringen.
• Bestemmer graden av tredjepartsinvolvering.
Nivåer i AVCP-systemet:
1+ og 1: Omfattende tredjepartskontroll og produktsertifisering.
2+: Sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll.
3: Typeprøving av et prøvningsorgan, ingen sertifisering.
4: Produsentens egenkontroll, uten ekstern involvering.
Valg av AVCP-system avhenger av:
• Harmonisert produktstandard eller EAD for byggevaren.
• Risikovurdering basert på sikkerhet, helse og miljø.
• AVCP er en nøkkelprosess for CE-merking og kvalitetssikring av byggevarer i EU.
Hva er CoC?
• Utstedes av et kontrollorgan, også kalt notified body (NB).
• Mange misforstår og tror dette er et CE-sertifikat, siden CE logo er på sertifikatet. CE-merket plasseres imidlertid på selve byggevaren av produsenten.
Hva er et CE-merke?
• CE står for det franske uttrykket ‘Conformite Europeenne’ som betyr at produktet møter EU-krav til sikkerhet, helse og miljø.
• Merket plasseres direkte på produktet.
• Obligatorisk for byggevarer med harmoniserte standarder, samt andre produktgrupper som elektrisk utstyr, verneutstyr, leketøy og medisinsk utstyr.
• CE-merket betyr ikke automatisk at byggevaren kan brukes i en norsk bygning, må sjekkes av tiltakshaver eller ansvarlig foretak før bruk.
Hva er en ytelseserklæring?
Må alle byggevarer ha produktdokumentasjon?
Hva om produktdokumentasjon mangler?
Hvilket språk skal dokumentasjonen være på?
Les også: Vi lanserer produktspesifikke EPD
